Jeg tror de fleste av oss kan kjenne oss igjen i ønsket om å dele det som er positivt, og heller holde de ikke fullt så trivelige tingene for oss selv. Dette gjelder selvfølgelig ikke bare fb, og til en viss grad er det vel bare sånn vi er oppdratt og sosialisert til å oppføre oss. Det som gjør "nettlivene" våre spesielle er at ting som skrives der blir stående som et synlig og varig testament over livene våre, og for de som ikke står oss veldig nær kan det derfor se ut som om vi lever i en slags glansbildeverden.
Det er ikke alltid så lett å huske at glansbilder er en retusjert versjon av virkeligheten, og at de derfor ikke nødvendigvis speiler virkeligheten. Akkurat slik er det med statusoppdateringene våre også. Vi retusjerer og vurderer hva vi skriver og deler med omverdenen (som man jo bør gjøre når man vet at ingenting som ligger på nett er privat, uansett hvor mange restriksjoner du har på hvem som har tillgang til profilen din). Ta f.eks. forholdstatusene til folk. Det er alltid stas å annonsere for verden at man har fått seg kjæreste, men kanskje ikke fullt så stas å bli singel. For mange er det da kjekt med "skjul denne posten"-alternativet.
Jeg husker godt den gangen Bjørn og jeg skilte lag for en periode. Noe av det første jeg gjorde var å slette fb-profilen min. Det var flere grunner til dette; for det første hadde jeg overhode ikke lyst til å få veggen min full av triste fjes eller "trøstende" meldinger, for det andre ønsket jeg ikke å måtte forholde meg til hva min tidligere kjæreste holdt på med på fjesboka, og for det tredje hadde jeg overhode ikke noe behov for å få trynet gnidd inn i andres lykke og fornøyelser akkurat når jeg følte at mitt eget liv hadde tatt en uventa og uønsket vending. (Nå skal det sies at jeg ikke klarte å holde meg unna verken fjesboka eller Bjørn spesielt lenge.. ;))
Jeg har tenkt og tenkt på det faktum at mine skriverier kan være med å påvirke hvordan folk oppfatter seg selv og deres liv, og har kommet fram til at dersom jeg kan få folk til å føle seg bedre ved å vise litt større ærlighet omkring mine problemer og utfordringer så er dette en enkel ting å gjøre noe med. Jeg mener ikke at man bør bruke fb som en dagbok hvor man utleverer sine innerste og mest private tanker, men det ER kanskje lov til å ha en status i ny og ne hvor man i steden for å skrive at man elsker barna sine skriver at akkurat nå er jeg VELDIG glad for at jeg ikke er mor til ti? Eller som min mamma sa til meg da jeg var liten og i et spesielt lite trivelig humør; "du skal være så glad for at du har foreldre som ikke slår!!"
Jeg kunne ha skrevet side opp og side ned om hvor viktig jeg mener det er at man ikke maler alt rosenrødt og vakkert. Det f.eks nemlig ikke slik at det å bli mamma alltid er "den beste følelsen i verden". For noen av oss, (kanskje til og med mange av oss?), er det å bli mamma et sjokk. La oss være ærlige; det er sliiiitsomt å måtte forholde seg til et annet menneskes behov 24 timer i døgnet! Og det er ikke slik at alle forelsker seg i babyen sin ved første blikk. Noen av oss trenger faktisk flere tusen blikk (og det er ikke alltid man syns de er like skjønne selv når man har kommet dit hen at man elsker dem av hele sitt hjerte).
Min oppfordring (for de av dere som har orket å lese så langt... :P) er derfor: tør å være ærlige. Livet består tross alt av flere gråværsdager enn solskinnsdager. Men gråværsdager kan være fine dager de også. =)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar