onsdag 16. juni 2010

Nattesøvnens kunst! ;)

I et hus fullt av hunder, med mann som elsker å se på tv i senga og med barn som stadig snakker i søvne kan det å få en god natts søvn innimellom være veldig vanskelig.

Etter ukevis med netter fulle av oppdrag som å passe på at minstemann ikke faller i do når han må tisse midt på natta, rastløs søvn fordi CSI eller andre slitsomme serier står på i bakgrunnen og ikke minst hunder som piper i buret fordi de må ut fant jeg ut at jeg var nødt til å gjøre noe for ikke å tørne. De som kjenner meg godt vet at jeg ikke er en av de som klarer seg med lange perioder uten en god natts søvn (jeg klarer meg knapt nok etter èn natt med lite søvn).

Løsningen fikk jeg levert av min kjære -i form av ørepropper! De siste ukene har jeg bytta ut evnen til å få med meg hva som skjer rundt meg, med evnen til å sove godt! Dette har selvsagt hatt sine snodige konsekvenser også. Jeg våkna for eksempel en natt av at stilken stod og hylte "MAMMAAAAA!!" to centimeter fra øret mitt fordi han hadde mista dyna og måtte pakkes inn. Til og med Bjørn våkna av levenet, og det skal ganske mye til!!

Den ultimate fordel ved ørepropper oppdaga jeg i natt. Knut, som forøvrig er en av bikkjene våre, insisterte på å stå ute i garden i går kveld, mens de to små terrierne la seg til i burene sine. Ganske midt på natta fant Knut ut at han angra på valget sitt og satte i å gjø. Dette førte selvsagt til at terrierne, som lå inne i gangen, også begynte å skjelle. Resultatet var at Bjørn, som jo ligger en knapp halvmeter fra meg, også begynte å skjelle i et forsøk på å få ro. Kort sagt; det var mye lyd!! Og hva gjorde jeg? Jo jeg strakk ut handa, nappa tak i øreproppene mine, stappa dem i ørene og sov videre! Fantastisk!!

Jeg fikk selvsagt med meg at det var en del leven rundt meg, men jeg sov da mer eller mindre frem til klokka ringte likevel. Da jeg våkna og så Bjørns trøtte ansikt skjønte jeg at jeg hadde gjort et kupp. For mens det vanligvis er meg som sover lett og derfor ender opp med alle nødvendige nattlige ærender, var det i natt Bjørn som fikk jobben. Han hadde vært opp tre ganger. Først for å hente Knut inn, så for å sette Knut i løpestrengen og slippe terrierne ut, så for å hente terrierne som stod og skjelte på andre sida av gjerdet fordi de hadde løpt etter noe som lukta godt.

Tanken som har ligge å ulma i bakhodet i hele dag synes klar; ØREPROPPER kan brukes til så mangt. Skulle jeg f.eks. være så heldig å få en liten en til en dag når tida er inne, så har jeg løsninga på hvordan man får FAR opp av senga midt på natta - plugg inn proppen! Jeg i mine ører, far i gapet på det hylende barnet. ;)

tirsdag 15. juni 2010

Sommersluttskole!

Det er når skoleåret nærmer seg slutten at vi lærere virkelig får lov til å oppleve elevene våre slik de bør oppleves. Når tida med tentamner, prøver og muntlige framlegg ligger bak oss, og sommeren ligger klar til å gripes rett foran oss skjer det noe i klasserom og skolegård.

Vi lærere trekker pusten med magen og kjenner at vi også i år kom i mål med retting, karaktersetting, planlegging av alternative dager og rapportskriving, og at det fortsatt er leeeenge til vi behøver å tenke på planlegging, forberedelser og oppstart. Vi skrur ned tempoet og tar oss litt bedre tid i gangene på vei til klassrommene. Vi legger bort slitsomme og krevende temaer og velger innholdet i timene ut fra et mer samfunnssosialt perspektiv. Vi slår litt mindre ned på småprat og konsentrasjonssvikt, og vi har litt lettere for å la oss avlede til løsprat og hyggestund.

Elevene våre senker skuldrene, fryder seg over fravær av lekser og arbeidsoppgaver, roper litt høyere og sitter litt tetter oppi hverandre i friminuttene, er mindre offensive og mer smilende, og er litt mer villige til å innlemme oss lærer i sine sosiale liv.

Balldager, klasseturer, miljødager og sommeravslutninger. Alt hører med inn under de rammene som vanligvis har problemer med å møte behov for fysisk aktivitet og trening på sosiale ferdigheter. Kanskje er det sånn at det er i disse hektiske 14 dagene før sommerferien at vi lærer det som betyr mest her i livet?

mandag 14. juni 2010

Sengefilosofisk samtale om evigheten.

Når man er trøtt og sliten er det innmari godt å legge seg i en myk og god seng. Jeg syns ofte det er slik at det er når man ligger sånn og sløver og har det godt at man har de beste samtalene.

Nese til nese lå vi der, min 5 åring og jeg, og koste oss. "Mamma, jeg elsker deg høyest i verden". Jeg svarte smilende "Ånei, det går ikke ann å elske noen høyere enn jeg elsker deg!" Men jeg elsker deg evig" var svaret jeg fikk. Derfra gikk samtalen, som den ofte gjør, over i et mer utforskende spor.

"Ingenting kan være mer enn evig, kan det vel mamma?" Jeg sa meg enig i det, men spørsmålet som fulgte var det verre å svare på. For hvor mye ER egentlig evig minus 12? Jeg forsøkte så godt jeg kunne å forklare at det var det vanskelig å svare på fordi man ikke vet hvor stor "evig" er.

Nå er det jo sånn at en 5 åring veldig sjelden blir svar skyldig, og denne gangen var ikke noe unntak. Svaret var at "evig" er et tall som aldri slutter å telle! Og det syns jeg jo var en fantastisk god forklaring. Og svaret på hva "evig" minus 12 er? Jo, det er selvsagt 12 mindre enn evig! Så enkelt, og så vanskelig kan det gjøres! =)