mandag 14. juni 2010

Sengefilosofisk samtale om evigheten.

Når man er trøtt og sliten er det innmari godt å legge seg i en myk og god seng. Jeg syns ofte det er slik at det er når man ligger sånn og sløver og har det godt at man har de beste samtalene.

Nese til nese lå vi der, min 5 åring og jeg, og koste oss. "Mamma, jeg elsker deg høyest i verden". Jeg svarte smilende "Ånei, det går ikke ann å elske noen høyere enn jeg elsker deg!" Men jeg elsker deg evig" var svaret jeg fikk. Derfra gikk samtalen, som den ofte gjør, over i et mer utforskende spor.

"Ingenting kan være mer enn evig, kan det vel mamma?" Jeg sa meg enig i det, men spørsmålet som fulgte var det verre å svare på. For hvor mye ER egentlig evig minus 12? Jeg forsøkte så godt jeg kunne å forklare at det var det vanskelig å svare på fordi man ikke vet hvor stor "evig" er.

Nå er det jo sånn at en 5 åring veldig sjelden blir svar skyldig, og denne gangen var ikke noe unntak. Svaret var at "evig" er et tall som aldri slutter å telle! Og det syns jeg jo var en fantastisk god forklaring. Og svaret på hva "evig" minus 12 er? Jo, det er selvsagt 12 mindre enn evig! Så enkelt, og så vanskelig kan det gjøres! =)

1 kommentar: