tag:blogger.com,1999:blog-69142477392953297962024-03-18T20:05:45.097-07:00KaiaMaias verdenKaiaMaiahttp://www.blogger.com/profile/01820841933346402010noreply@blogger.comBlogger18125tag:blogger.com,1999:blog-6914247739295329796.post-35572009359632783072012-02-13T00:43:00.000-08:002012-02-13T00:43:26.632-08:00Casa del KaosDa fikk jeg ENDELIG rota meg til å skrive noen ord igjen. Skulle gjerne sagt at oppholdet skyldes manglende overskudd, men det har vel snarere vært manglende inspirasjon og tiltakslyst.. ;)<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg3mC3zPkNpU96KSCHBb-tt0oryjyygnGvdDg1EE8TnlMEZnJqo7VFqmFgbuIo0j0c_ofZ3bz0TYq2kaIfqjbY-D497hAiLHBLLJyUVASOg9LFKm4x4fVUimo8mT8mLgDUrU66q-D6OKdJX/s1600/DSC00596.JPG" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg3mC3zPkNpU96KSCHBb-tt0oryjyygnGvdDg1EE8TnlMEZnJqo7VFqmFgbuIo0j0c_ofZ3bz0TYq2kaIfqjbY-D497hAiLHBLLJyUVASOg9LFKm4x4fVUimo8mT8mLgDUrU66q-D6OKdJX/s320/DSC00596.JPG" width="320" /></a>Fordelen med at det har gått så lang tid er jo at det iallefall har skjedd litt siden sist. Det som har vært mest fremtredende her i huset er at det er FEBRUAR. Hva som er så spesielt med det? HALLOOO?! Det er jo starta på gaupejakta!! (.......). Alle som kjenner meg, om bare LITT, vet at jeg har en over gjennomsnittet jaktinteressert mann, og hans største lidenskap er rovviltjakt med hund. Etter å ha hatt mye uflaks når det gjelder hundene våre har vi for tida en russisk støver valp som heter Anna som ble kjøpt inn i sommer. (Alle er sikkert ikke enige med oss om at nyfødt baby er beste tida å skaffe seg valp på, men for oss passa det fint i og med at jeg da var hjemme). Bjørn har helt siden Anna kom i hus hatt store forhåpninger om at hun skulle være klar til gaupejakta begynte. En dæsj manglende trening, en dæsj manglende snø til sportrening og en dæsj umoden hund gjorde at det ikke helt var tilfelle, men det var ikke farlig, for Bjørn visste råd. Mannen vi kjøpte Anna av ble nemlig tidlig i høst invitert ned for å hjelpe til med gaupejakta. I motsetning til i området her har nemlig hjemstedet hans mange års erfaring med organisert gaupejakt, og han har hunder som vet hva det dreier seg om. Så, et par dager før jakta åpna fikk vi altså besøk av det som da var en villt fremmed mann for meg, og hans fire jakthunder! <br />
<br />
Jeg var naturlig nok litt spent på hvordan det skulle bli å ha fire store hunder i hus i tillegg til våre tre, og i tillegg en ukjent mann. Han hadde understreka at vi ikke måtte styre for hans del, men det er noe med å iallefall få ordna en seng og få støvsuga de verste lodottene, og dagen før han kom hadde vi fortsatt ikke klart å gjøre såpass.. hehe.. Heldigvis var vi veldig effektive under tidspress... men ikke mer effektive enn at gjesten selv måtte hjelpe til å bære senga han skulle ha fra bilen til Bjørn og inn i huset.. :-D<br />
<br />
Møte med Knut Arne og hundene hans gikk over all forventning. Både mann og hunder var både trivelige og rolige, og ingen skulle trodd vi hadde syv hunder i hus hver natt. Det som holdt oss våkne var snarere lille Eivind, for han ble selvfølgelig syk dagen før Knut Arne kom. I løpet av den lille uka han var her tror jeg Eivind var på sitt minst sjarmerende (hvilket ikke betyr at han ikke var sjarmerende altså! ;)), og det var en god del hyling på nattestid. Jeg hadde rett og slett litt dårlig samvittighet, for jeg følte at vi ga Knut Arne (som er ungkar i sin beste alder) en god dose prevensjonsmiddel gjennom all skrikinga.<br />
<br />
Jeg kunne skrevet og skrevet, men jeg får forsøke å fatte meg i litt korthet (noe som er utrolig vanskelig for en detaljfreak). Uka gikk, gaupa ble observert og var innenfor rekkevidde ved flere anledninger, men den kom seg unna hver gang. Ukas motto kom fra Tynset og lød "tempo, tempo!" (noe som i seg selv er en selvmotsigelse i og med at tynsetdialekta er særdeles rolig av seg). Huset var hver kveld fylt med menn i jaktklær, akevitt og ivrig diskusjon, og da uka var over og besøket hadde dratt ble det veldig stille. Både Bjørn og jeg satt pris på litt liv og røre. =)<br />
<br />
I går ettermiddag fikk endelig jaktlaget full klaff og de fikk sin aller første gaupe her i <a href="http://drangedalsposten.no/index.cfm?event=doLink&famID=251866&frontFamID=144046" target="_blank">distriktet</a>. Jegerne var så fornøyde at det ikke var mulig å unngå å bli revet med i euforien (til tross for at jeg jo har et litt ambivalent forhold til jakt). Det beste ved fallet er vel at jakta nå er over slik at det er sjans for at Casa del Kaos kanskje kan bli Casa del-litt-mindre-rot-og-støv i og med at jeg nå slipper å stå for det meste aleine. ;)<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg3mC3zPkNpU96KSCHBb-tt0oryjyygnGvdDg1EE8TnlMEZnJqo7VFqmFgbuIo0j0c_ofZ3bz0TYq2kaIfqjbY-D497hAiLHBLLJyUVASOg9LFKm4x4fVUimo8mT8mLgDUrU66q-D6OKdJX/s1600/DSC00596.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><br /></a></div>
Bleiegutten roper! Huhei"!<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />KaiaMaiahttp://www.blogger.com/profile/01820841933346402010noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6914247739295329796.post-90543878858077293652012-01-10T12:29:00.000-08:002012-01-10T12:29:56.917-08:00Den som gir seg har tapt!Da var jeg endelig i gang igjen! Har vært en lang bloggpause nå. Skulle egentlig bare være en liten juleferie, men så blei det, som med så mye annet, vanskelig å komme igang når det ikke lenger var en del av rutinen. ;)<br />
<br />
Det har ikke mangla på småepisoder å blogge om, og jeg har til og med notert meg litt stikkord på telefonen min sånn at jeg ikke skal glemme det når jeg først satt meg ned for å skrive. Meeen... så skulle jeg være supereffektiv her en dag da vet dere, rydda og ordna og samla sammen klær til å fylle opp vaskemaskinen. Buksa jeg hadde på meg, som aldri er rein lenger nå som minstemann spiser både grøt og brødskiver, hadde flekker, og jeg steppa enkelt og greit ut av den, slang den i maskinen og satt den på. Så rusla jeg ned og rydda videre. Da jeg en stund etter begynte å lure på hvor jeg hadde lagt telefonen min kom jeg på at den jo lå i lomma på buksa som da seilte lykkelig rundt blant såpeskum og våte klesplagg... Den kom ikke levende fra det, og med den forsvant notater, telefonnumre og verst av alt; kalenderen min... UPS! (Skulle jeg utebli fra avtaler framover så skyldes det derfor høyst sannsynlig at jeg ikke lenger vet at jeg hadde en avtale. Det er lov til å sende påminnelser! ;)).<br />
<br />Her i huset snakkes det mye, men uttrykket "den som gir seg har tapt" er en gjenganger. Det brukes til stadighet når noen ser for mørkt på ting, og kan fungere fint som en liten motivator. Men, med minst fire stabeiser i familien kan et sånt uttrykk også være ganske betegnende for familiedynamikken. I kveld hadde vi et godt eksempel på det: mens Andreas gjorde seg klar for senga stod jeg og bretta klær og rydda på badet. Da han kledde av seg og la tøyet i skittentøyskurven ba jeg ham legge i en boxer som hadde ligget bak kurven noen dager også. Han plukka den opp, slang den i og sa: "den har ligge der LENGE!" Jeg følte meg muligens LITT truffet av antydningen om at jeg ikke har rydda skikkelig på en stund (som stadig er tilfellet), og svarte litt snurt: "Hvis du har sett den ligge der i lange tider så kunne du vel ha putta den oppi kurven.". Jeg fikk til svar at "jeg har ikke sett den, jeg bare visste at den lå der", og dermed var vi igang. Jeg KUNNE jo ikke gi meg når jeg VISSTE at dette bare var en unnskyldning, og fortsatte: "Hvordan kunne du vite det hvis du ikke har sett den da?" "Jeg har savna den", kom det kontant. "Ingen skal prøve å fortelle meg at du vet hvor du har boxerne dine. Du vet ikke hva som ligger i skuffen, hva som henger på snora og hva som ligger til vask, gutten min!", sa jeg litt irritert. Diskusjonen var ikke over der, verken Andreas eller jeg ville gi oss. Vi holdt på en liten stund til før vi begge fant ut at vi ikke kom noen vei. Det hele endte med at Andreas la seg på egenhånd, mens jeg stod på utsida av rommet hans og hang opp klær. Vi sa pent godnatt til hverandre, men sta som vi er blei det ikke noe mer enn det i kveld. Familien sta og staere... Menmen, vi er heldigvis ikke verken langsinte eller langsure, så i morra tidlig er alt i orden igjen. Jeg har allerede ledd litt av hvor stae vi er.. ;)<br />
<br />Stå på folkens! Nå venter Fruene. =)KaiaMaiahttp://www.blogger.com/profile/01820841933346402010noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6914247739295329796.post-67181270156460563412011-12-16T11:03:00.000-08:002011-12-16T11:03:03.778-08:00Supersvigermor!You heard me: SUPERsvigermor!! :) I morgen skal nemlig svigermor passe lillemann mens Bjørn og jeg drar på betalt middag og hotellovernatting! Og ikke bare det; men min svigerinne, Berit og hennes kjære, Fredrik, skal også være med, og det betyr at svigermor skal passe tvillingene deres også!!<br />
<br />
For å gjøre det helt klinkende klart: mine svigerforeldre har booket oss inn på hotell slik at vi får bada, slappa av, spist og sovet, mens de passer intet mindre enn tre (3!) spedbarn! Jeg er over meg av beundring over at noen tilbyr seg å ha tre barn på under 7 mnd på overnattingsbesøk. =D Jeg gleder meg masse, men må vel innrømme at jeg er litt spent også. Det blir første natta uten baby, og han er ikke den som har mest erfaring med flaske.. :P Jeg måtte prøve litt i kveld, og han hadde heldigvis ikke noe i mot verken smaken av NAN eller å ta flaska. Så gjenstår det å se om han klarer å sovne uten å ligge og kose på mammafanget først.., (og om mamma'n hans klarer å sovne uten å sjekke babyen sin for natta..).<br />
<br />
Er så glad for at jeg er så heldig som har både foreldre og svigerforeldre som bidrar og hjelper til i hverdagen. Det kan være greit å huske på at ikke alle er så heldige, og at det å strekke ut en hjelpende hånd til noen man vet trenger det kan bety utrolig mye og skape sterke bånd på tvers av familier.<br />
Ta vare på kjente og kjære alle sammen! =) Ha en finfin fredagskveld!KaiaMaiahttp://www.blogger.com/profile/01820841933346402010noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6914247739295329796.post-22942016047471419962011-12-15T11:59:00.000-08:002011-12-15T11:59:50.434-08:00HverdagslivNå er det noen dager siden sist jeg skreiv noe som helst. Det skyldes ikke mangel på ord, men litt lite søvn og litt for lite tiltakslyst har gjort sitt. Men nå måtte jeg bare dele litt igjen. ;)<br />
<br />
Denne uka har vært fullbooket. Dvs. den har jo ikke det, hvis man sammenligner med hvordan ukene er fullbooket når man er i jobb. Greia mi er at jeg skriver inn alle avtaler og gjøremål på kalenderen på telefonen min, og når det er sånne små blå "ører" på alle dagene en uke, ja da er uka fullbooka. :D (Jeg begynner å aaane at det venter et liv etter permisjonen så jeg prøver å forberede meg på at virkeligheten snart kommer for fullt, men jeg velger å ikke tenke for mye på det enda. Jeg har tross alt noen mnd igjen som skal nytes. ;)).<br />
<br />
På mandag var jeg hos legen med lille Eivind. Han har sovet så dårlig om nettene og vært så tett en stund at jeg var litt småbekymra. Da han plutselig HELT mista stemmen fant jeg ut at jeg ville sjekke at han ikke hadde samme infeksjonen som Andreas. Heldigvis viste prøvene at alt var greit. Jeg har aldri hørt om babyer som har mista stemmen, men det gjorde altså Eivind. Når faren hans også knapt hadde stemme blei det merkbart mer stille i heimen (og jeg benytta anledningen fullt ut :P).<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhSeEBjTT7dbUNSr9L9ExcnY_XUZzhPmuWJtwre9O5q3Z-0f6NWwuwQpYHui_pLDEthKi-QaPadiK3MgGS7YcLM_MSKZqbf_otXOkKY_5o3jyq1Qg8r-hBIZrq4ciL0tZ1Gv8RRlLPcK0Hr/s1600/26112011147.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhSeEBjTT7dbUNSr9L9ExcnY_XUZzhPmuWJtwre9O5q3Z-0f6NWwuwQpYHui_pLDEthKi-QaPadiK3MgGS7YcLM_MSKZqbf_otXOkKY_5o3jyq1Qg8r-hBIZrq4ciL0tZ1Gv8RRlLPcK0Hr/s200/26112011147.jpg" width="150" /></a></div>
Tirsdag var det av alle ting tid for ny legetime med Eivind, men da bare for å få han sjekket og funnet i orden på 6mnds kontrollen. Han bestod selvsagt med glans. ;) På kvelden skulle Andreas prøve seg på klatringa igjen, og denne gangen hadde han på forhånd bestemt seg for at han SKULLE til topps. Og gjett om han klatra! Han gikk løs på oppgaven med stor vilje, og til tross for noen glipp, og med god hjelp fra Bergsvein, klatra han alle de 12 meterene! <br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgbhvgoxtu6SckOyNs8cSFbVIqYz6NU2t1vnu1xiUsBS_kuxNiqaHbnpTOGjJjIRHefEsRL-hAdJGda31HCFHPvnv5Z1ZEqc_2LbIUWuCsGl9xyDzDzl7HTMGem31Uf3BYfw2ivUK9t8ku5/s1600/14122011168.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgbhvgoxtu6SckOyNs8cSFbVIqYz6NU2t1vnu1xiUsBS_kuxNiqaHbnpTOGjJjIRHefEsRL-hAdJGda31HCFHPvnv5Z1ZEqc_2LbIUWuCsGl9xyDzDzl7HTMGem31Uf3BYfw2ivUK9t8ku5/s200/14122011168.jpg" width="150" /></a>Onsdag skulle Andreas i ilden. Han skulle til tannpleieren for første gang på nesten to år! (Han hadde nemlig fallt ut av systemet deres). Tida på venterommet gikk seint, men han hadde heldigvis en lillebror som han kunne imponere med sine byggeferdigheter. ;) Til orientering var både tannpleier og Andreas veldig flinke, og det hele var gjort på 5 minutter. Er glad for at tannlege er gratis for barn, jeg betalte nemlig 630 kr for 2 min i tannlegestolen for 14 dager siden. (Helt utrolig at det kan koste SÅ mye å sitte der i 2 min, men er jo glad for at jeg slapp å sitte der lenger. :P).<br />
<br />
<br />
<br />
I dag har jeg vært på superhyggelig barseltreff. Det er så deilig å komme seg ut av huset, skravle og la babyene våre underholde hverandre litt. Denne gangen var vi hos Benedicte som hadde diska opp med hjemmebakte rundstykker og deilig pålegg. Jeg, som er i overkant glad i hjemmebakst, spiste meg så mett at middagen bestod i en tallerken havregryn, mens gutta maula wienerpølser. I dag betydde pølser til middag "pølser", uten tilbehør.. hehe!!<br />
<br />
I kveld har jeg kasta meg over litt jule"bakst". I fjor begynte jeg trenden med å gi spiselige julegaver til mine svigerforeldre og foreldre, og da må man jo følge opp. Jeg har allerede laget orangettes (se tidligere innlegg), karameller, brente mandler og knekk, og i kveld skulle jeg prøve meg på noe helt nytt, nemlig mintkuler. Jeg fant en nydelig og enkel oppskrift<a href="http://www.joridkvam.com/2011/12/julekonfekt-mintkuler/" target="_blank"> her</a>.<br />
<br />
Hvis jeg hadde vært en "matblogger" skulle jeg nå fyllt innlegget med
flotte og fristende bilder, men jeg er litt for å "practice what I
preach" (hvordan i alle dager oversetter man det uttrykket til norsk???)
så bestemte jeg meg for å gjøre en ny vri. Huset mitt ser nemlig ut
som et takras om dagen, og kjøkkenet mitt er ikke noe unntak. En ekte
husmor, eller kanskje nesten alle unntatt meg, ville prioritert
støvsuging, rydding, klesvask og gulvvask før baking og blogging, men
det gjør altså ikke jeg! Jeg har rett og slett ikke LYST til å bruke
tida mi på det akkurat nå. (Men jeg vet at jeg MÅ veeeldig
snart...blah..). Resultatet e et kaotisk kjøkken, og et rotehus. Så
isteden for fristende bilder får dere nå den nakne og stygge sannheten i
bildeform (altså, dere slipper nakenbilder hvis noen blei skremt nå).<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiCDf_s34wMEMhDkE7JmPj8ggLJXSoZtZny73MgcnYloIYnS7zKufY8MqD8yqYrWrBUwk-fLXhTvinqq3JKRBThSzNKfhT-aFzagKY8WIQurZnB6m21K5uL-Tuj1vzbbHSjFBfdyS45f8rv/s1600/15122011170.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="150" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiCDf_s34wMEMhDkE7JmPj8ggLJXSoZtZny73MgcnYloIYnS7zKufY8MqD8yqYrWrBUwk-fLXhTvinqq3JKRBThSzNKfhT-aFzagKY8WIQurZnB6m21K5uL-Tuj1vzbbHSjFBfdyS45f8rv/s200/15122011170.jpg" width="200" /></a><br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhFTGOuB7qjmkQ3ftZsWQB3Fh_0v5nHq0VG3PmK4tOWATdTNw5OatGAaojlwlvbiwGPLRzXopg__XwMxssB4Om2WKd5UstdjQ1-zYqah7WFijycLHHwVNHeTBNelSYHZPmU6pgzqNG1-a6V/s1600/15122011174.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="150" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhFTGOuB7qjmkQ3ftZsWQB3Fh_0v5nHq0VG3PmK4tOWATdTNw5OatGAaojlwlvbiwGPLRzXopg__XwMxssB4Om2WKd5UstdjQ1-zYqah7WFijycLHHwVNHeTBNelSYHZPmU6pgzqNG1-a6V/s200/15122011174.jpg" width="200" /></a><-- kjøkkenbenken.. :P<br />
<br />
Ferdige mintkuler.. NAM! --><br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Den Fantastisk Ryddige Stua vår<br />
(enda godt kameraet ikke er så godt at dere kan se alle hybelkaninene.....) <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj4uR9pk-DgDKMGFxq7TrnIcWFCt9j1IYcDaZW6MD-1GS0tsGmXdodkdVkZ99sXQMSdMuAkDGM3Nh-FYkJ2P_9Wre41PAB3CuLQnpOqeDobUY5u84oGL2GhRIkQUX6DDZuuII7IIgRF3KSo/s1600/15122011173.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="150" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj4uR9pk-DgDKMGFxq7TrnIcWFCt9j1IYcDaZW6MD-1GS0tsGmXdodkdVkZ99sXQMSdMuAkDGM3Nh-FYkJ2P_9Wre41PAB3CuLQnpOqeDobUY5u84oGL2GhRIkQUX6DDZuuII7IIgRF3KSo/s200/15122011173.jpg" width="200" /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh9BeIfVMkAWOoboODZvYiqMklrA3FgyTI2gJYSNj-Tb-4UFCoEk2JLldWcy3RWiXyZMTq6kb3CMmlg99LmRndBpEhkDsQBGVEqgzFAWvyDbfsgDBpLtq22NxgkFeveEeAW9oEC8kzgFJ_1/s1600/15122011172.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;">æhg<img border="0" height="150" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh9BeIfVMkAWOoboODZvYiqMklrA3FgyTI2gJYSNj-Tb-4UFCoEk2JLldWcy3RWiXyZMTq6kb3CMmlg99LmRndBpEhkDsQBGVEqgzFAWvyDbfsgDBpLtq22NxgkFeveEeAW9oEC8kzgFJ_1/s200/15122011172.jpg" width="200" /></a></div>
;HG><br />
Ha en finfin førjulskveld! Enten du har det ryddig og reint, eller som meg. ;)KaiaMaiahttp://www.blogger.com/profile/01820841933346402010noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6914247739295329796.post-11088694329248666132011-12-08T12:20:00.001-08:002011-12-08T12:41:13.346-08:00Hverdagskaos<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhduB7qfS2O_sEaBuZF16zc5BSbPTmao7I242kJlpq0hmdnb_BBHsGy1Pj4buWYvXNEJpBzEmA0nNXlShqkPxocRTcx-JjTGYQZKeVCDFkmzErvznNS2dd5aTvwGIjCEIHcwYCJuP4IzPZB/s1600/12112011141.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="150" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhduB7qfS2O_sEaBuZF16zc5BSbPTmao7I242kJlpq0hmdnb_BBHsGy1Pj4buWYvXNEJpBzEmA0nNXlShqkPxocRTcx-JjTGYQZKeVCDFkmzErvznNS2dd5aTvwGIjCEIHcwYCJuP4IzPZB/s200/12112011141.jpg" width="200" /></a></div>
Sånn inn i mellom alvor, ettertanke og juleforberedelser står fortsatt hverdagen sterkt. De siste dagene nå har vært prega av sjuke unger og en halvsjuk mor, og det har ikke vært like trivelig julestemning her hver dag, for å si det sånn. Det er fantastisk hvor lite nattesøvn man kan klare seg på i perioder, men det er også utrolig hvor dårlig man fungerer når man ikke får den søvnen man trenger. <br />
<br />
Dagen i dag begynte med kaos omkring pakkekalenderen til Andreas. Han blei ordentlig sur da det viste seg at jeg i min tåkeverden ikke hadde husket å GJEMME pakka (det hang en lapp der med stikkord for hvor han skulle finne den. Forøvrig en finfin måte å få inn litt lesetrening på. ;)). Gemyttene roa seg heldigvis relativt fort, og det blei nesten litt pinlig da Andreas fortalte at i dag var det soldag.. Soldager er nemlig dager som er innført i et ledd i arbeidet mot mobbing på skolen hvor alle skal være ekstra snille mot hverandre.. Fiiin start... :P<br />
<br />
Det virket som om soldagen hadde fungert godt så lenge lillemann var på skolen. Han kom iallefall hjem blid og fornøyd med en pose full av pepperkaker han hadde bakt. Krise nr. 2 for dagen kom imidlertid raskt; den store pepperkakefiguren hans hadde KNUST!!! Både sinne og tårer langt utenfor proposjoner helt til ho mor fikk "pusla" sammen de fleste bitene slik at figuren ble tilnærma hel.<br />
<br />
Krise nr 3 kom under middagsbordet. Det skal sies at Andreas alltid har vært fryktelig dårlig til å spise middagsmat. Han spiser heller salat og rå grønnsaker enn kjøtt og poteter. Jeg har vel ikke vært veldig streng, men med de siste ukenes småspising har vi bestemt oss for at han iallefall må smake, og at han må spise en liten porsjon før han får lov til å gå fra bordet. I dag var det lapskaus som stod på menyen, og krangelen begynte allerede før han fikk se tallerknen sin. Jeg overdriver ikke når jeg sier at både Bjørn og jeg brukte alle midler for å få ham til å spise. Vi frista med pepperkaker til dessert, prøvde humor og oppmuntring, og til slutt en dose trusler. Andreas bytta på å le, gråte, protestere og brekke seg.. Til slutt var han så lei av maset vårt at han resolutt sa: "Jeg blir så lei av den masinga! Og SLUTT å si at jeg griner for alt! Jeg er FØLSOM! Det har jeg jo sagt før!!!". Det hele ble avsluttet med at Andreas fant et nytt skjellsord: "Bjørn, du er en skikkelig matbølle!"<br />
<br />
Velbekomme!KaiaMaiahttp://www.blogger.com/profile/01820841933346402010noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6914247739295329796.post-33985110826918417112011-12-07T11:38:00.001-08:002011-12-07T12:19:49.431-08:00Statusoppdatering<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://mittsnitt.files.wordpress.com/2010/03/ansiktsuttrykk.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="138" src="http://mittsnitt.files.wordpress.com/2010/03/ansiktsuttrykk.jpg" width="320" /></a></div>
Jeg har hørt at alle de positive og lykkelige facebookstatusene våre fører til at folk blir deprimerte og føler at deres egne liv er mislykkede. En god venninne av meg sa at hun hadde lest at noe sånt som hver femte statusoppdatering derfor burde være om noe negativt. (Dette kan du lese mer om bl.a. <a href="http://www.news.com.au/technology/doctors-issue-warning-on-facebook-use-which-they-say-can-lead-to-depression/story-e6frfro0-1226029570947" target="_blank">her</a>.)<br />
<br />
Jeg tror de fleste av oss kan kjenne oss igjen i ønsket om å dele det som er positivt, og heller holde de ikke fullt så trivelige tingene for oss selv. Dette gjelder selvfølgelig ikke bare fb, og til en viss grad er det vel bare sånn vi er oppdratt og sosialisert til å oppføre oss. Det som gjør "nettlivene" våre spesielle er at ting som skrives der blir stående som et synlig og varig testament over livene våre, og for de som ikke står oss veldig nær kan det derfor se ut som om vi lever i en slags glansbildeverden.<br />
<br />
Det er ikke alltid så lett å huske at glansbilder er en retusjert versjon av virkeligheten, og at de derfor ikke nødvendigvis speiler virkeligheten. Akkurat slik er det med statusoppdateringene våre også. Vi retusjerer og vurderer hva vi skriver og deler med omverdenen (som man jo bør gjøre når man vet at ingenting som ligger på nett er privat, uansett hvor mange restriksjoner du har på hvem som har tillgang til profilen din). Ta f.eks. forholdstatusene til folk. Det er alltid stas å annonsere for verden at man har fått seg kjæreste, men kanskje ikke fullt så stas å bli singel. For mange er det da kjekt med "skjul denne posten"-alternativet. <br />
<br />
Jeg husker godt den gangen Bjørn og jeg skilte lag for en periode. Noe av det første jeg gjorde var å slette fb-profilen min. Det var flere grunner til dette; for det første hadde jeg overhode ikke lyst til å få veggen min full av triste fjes eller "trøstende" meldinger, for det andre ønsket jeg ikke å måtte forholde meg til hva min tidligere kjæreste holdt på med på fjesboka, og for det tredje hadde jeg overhode ikke noe behov for å få trynet gnidd inn i andres lykke og fornøyelser akkurat når jeg følte at mitt eget liv hadde tatt en uventa og uønsket vending. (Nå skal det sies at jeg ikke klarte å holde meg unna verken fjesboka eller Bjørn spesielt lenge.. ;)) <br />
<br />
<br />
Jeg har tenkt og tenkt på det faktum at mine skriverier kan være med å påvirke hvordan folk oppfatter seg selv og deres liv, og har kommet fram til at dersom jeg kan få folk til å føle seg bedre ved å vise litt større ærlighet omkring mine problemer og utfordringer så er dette en enkel ting å gjøre noe med. Jeg mener ikke at man bør bruke fb som en dagbok hvor man utleverer sine innerste og mest private tanker, men det ER kanskje lov til å ha en status i ny og ne hvor man i steden for å skrive at man elsker barna sine skriver at akkurat nå er jeg VELDIG glad for at jeg ikke er mor til ti? Eller som min mamma sa til meg da jeg var liten og i et spesielt lite trivelig humør; "du skal være så glad for at du har foreldre som ikke slår!!" <br />
<br />
Jeg kunne ha skrevet side opp og side ned om hvor viktig jeg mener det er at man ikke maler alt rosenrødt og vakkert. Det f.eks nemlig ikke slik at det å bli mamma alltid er "den beste følelsen i verden". For noen av oss, (kanskje til og med mange av oss?), er det å bli mamma et sjokk. La oss være ærlige; det er sliiiitsomt å måtte forholde seg til et annet menneskes behov 24 timer i døgnet! Og det er ikke slik at alle forelsker seg i babyen sin ved første blikk. Noen av oss trenger faktisk flere tusen blikk (og det er ikke alltid man syns de er like skjønne selv når man har kommet dit hen at man elsker dem av hele sitt hjerte).<br />
<br />
Min oppfordring (for de av dere som har orket å lese så langt... :P) er derfor: tør å være ærlige. Livet består tross alt av flere gråværsdager enn solskinnsdager. Men gråværsdager kan være fine dager de også. =)<br />
<br />KaiaMaiahttp://www.blogger.com/profile/01820841933346402010noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6914247739295329796.post-15519646873082373562011-12-06T10:06:00.001-08:002011-12-07T00:13:07.825-08:00Den aller fineste julegaven<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.flyktninghjelpen.no/" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;" target="_blank"><img border="0" height="92" src="http://bilder.vgb.no/30669/3col/img_49416e968df68.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Jeg husker godt den gang leketøyskatalogene ble skannet ettertrykkelig i tida før jul. Det ble satt ringer rundt alt det flotte man ønsket seg, og sidetallene ble nøye notert og vist til mamma. Forventningene var enorme og gleden stor når julaften endelig var der. Lå drømmebarbien inni en av pakkene? Eller blei det bare kjedelige ullsokker og praktiske klær? <br />
<br />
Etterhvert som man blir eldre endrer som regel gaveønskene seg, og det gjør jammen gavene også. De fleste går vel igjennom en periode sånt rundt 20 års alderen hvor man får i overkant mange kokebøker og sengesett. ;)<br />
<br />
Det er ikke så lett å sette opp ønskelister lenger, og gjør man det blir det ofte praktiske ting som nye kaffekopper, bidrag til tørketrommel osv. Hvis man skulle vært heeelt ærlig så handler vel endel av dette om at man har blitt klar over at det hersker noen forventninger til og rettningslinjer for hva man "har lov" til å ønske seg. Mange av de tingene man <u>virkelig</u> ønsker seg kan ofte være ganske kostbare, og det er liksom ikke greit å ha for store forventninger.<br />
<br />
Jeg husker i fjor at jeg fikk "kjeft" for at jeg ikke ønsket meg noe, og som et motsvar lagde jeg en liste. Der stod det bl.a. synsoperasjon, ny bil, spaopphold og ny garderobe. ;) Jeg trenger kanskje ikke si at jeg ikke fikk noe av det.. :/ <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjdtb8kWAIchOeK9c3sc30Alg9J5MLvhAW0HgdgnM-k-YNkvfzWzRYapJqQ4KpjJf3NCha8df9-0je1tHBirZGrRVljyWLV7K56GH-au4zN5sML_zX79jmrMm0m_apaugbZxnp5quAnPd_H/s1600/09122012164.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjdtb8kWAIchOeK9c3sc30Alg9J5MLvhAW0HgdgnM-k-YNkvfzWzRYapJqQ4KpjJf3NCha8df9-0je1tHBirZGrRVljyWLV7K56GH-au4zN5sML_zX79jmrMm0m_apaugbZxnp5quAnPd_H/s200/09122012164.jpg" width="150" /></a></div>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj9vhNKl4TpPWA_Fra2A2WjvShC7wAOboDYcUQlSKQ9sJP8dTNq0dnSGnCV6ip58cofhh5J5ihORT1oOw1O4wTZ8KaIktMtjgzbTr_Bmfmh7Xotde7TOjVq6ee4ilvwbAJ2fNgszBSDo_6X/s1600/09122012165.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj9vhNKl4TpPWA_Fra2A2WjvShC7wAOboDYcUQlSKQ9sJP8dTNq0dnSGnCV6ip58cofhh5J5ihORT1oOw1O4wTZ8KaIktMtjgzbTr_Bmfmh7Xotde7TOjVq6ee4ilvwbAJ2fNgszBSDo_6X/s200/09122012165.jpg" width="150" /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi6_vijF3Ln1sRUyopPzY6hgAHSROMld7f2m7bYWIlUsdY9hWAhyphenhyphenxbxz-beuqFnezk6cLkdHEFnxU9C5ruv4KPHWWhPA8PBfqdKLjbHUGMb_cJ08vmJD_fL6KX0XmjVwbHk2RgDK0TfSqda/s1600/09122012167.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi6_vijF3Ln1sRUyopPzY6hgAHSROMld7f2m7bYWIlUsdY9hWAhyphenhyphenxbxz-beuqFnezk6cLkdHEFnxU9C5ruv4KPHWWhPA8PBfqdKLjbHUGMb_cJ08vmJD_fL6KX0XmjVwbHk2RgDK0TfSqda/s200/09122012167.jpg" width="150" /></a>Men, noen gaver er sånn at de betyr masse selv om de ikke kostet mye. En av de aller flotteste og mest omtenksomme gaven jeg noen gang har fått fikk jeg da jeg var 19 år. Min aller beste venninne, Line, hadde reist på folkehøgskole og hadde brukt hele høsten på å lage bok til meg. Hun hadde sydd og dekorert trekk til en sånn hyttebok og fyllt boka med gode minner, visdomsord og oppmuntringer. Hun hadde lagt enormt mye arbeid i den og jeg kommer alltid til å være imponert over at noen har lagt SÅ mye arbeid i en gave til meg. =)<br />
<br />
En god påminnelse på at det er tanken som teller er det også. Har DU noen gang fått en gave som har betydd noe helt spesielt for deg?<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Hva med å tenke litt uoriginalt til den som har alt? I fjor ble det gitt bort både geiter og myggnett i vår familie. Prøv gjerne <a href="http://www.gimedhjertet.no/epages/RodeKors.sf/no_NO/?ViewAction=View&ObjectID=4711&Page=2">denne</a> flotte siden.<br />
<br />
God juleshopping!KaiaMaiahttp://www.blogger.com/profile/01820841933346402010noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6914247739295329796.post-50804610059342798622011-12-05T02:22:00.001-08:002011-12-07T00:13:36.607-08:00Et hundehus! ;)<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjcRYBEdQ7lKz6rvE7Ur3u915s5usbCKGoNRm4fU76AtzK2t07QK10o_xMmRsvbpLj3RWNqdBMlXTRF3CAR9fGBjNFmjc42AlwH6gQ6hzUoP336eth1w46hR3KFoSqRyohVjvLptYNr057o/s1600/img_0193.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="133" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjcRYBEdQ7lKz6rvE7Ur3u915s5usbCKGoNRm4fU76AtzK2t07QK10o_xMmRsvbpLj3RWNqdBMlXTRF3CAR9fGBjNFmjc42AlwH6gQ6hzUoP336eth1w46hR3KFoSqRyohVjvLptYNr057o/s200/img_0193.jpg" width="200" /></a></div>
Ja, vi er en dyrekjær familie. Hver julaften bugner det av gaver fra våre firbeinte venner. Ullsokker med til&fra lapp fra Lucky (hesten), hodelykt fra Gunnar (hunden), reflekser fra Wilma (også en hund) osv. På julaften i fjor var det faktisk nesten like mange hunder som mennesker. Ni (9!) hunder og 11 mennesker. (Det høres heldigvis villere ut enn det var altså!)<br />
<br />
<br />
Det finnes definitivt både fordeler og ulemper ved å ha så mange dyr på alle kanter. Blant annet innebærer det at man finner hundehår UANSETT hvor man leiter. Noen ganger blir dette ganske pinlig, som f.eks. da jeg skulle på min første juleavslutning i ny jobb og den sorte ullkjolen min var så full av hvite hår at jeg så helt spraglete ut. Sjefen min, en flott rektor som heldigvis har glimt i øyet og beina godt planta på jorda, fant ut at hun var nødt til å hjelpe meg. Så 10 min. før hun skulle høolde velkomsttalen satt hun og fjerna pels fra kjolen min med en bred tape... Flaut, men ganske morsomt også. :D<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihKh_jscL0b7K1CvzPc6CfUakijLXm39oo4Xl8pcwZ6T_VovzyJ4QpGnMFSDdrO6X2rNR9V0gVnZwL_BX1icKNgvf5fZxSNkQ68SoNmDf5ZEGAqr3jIjztDGX7GZzZ6u_Exj4t0IvWT7zy/s1600/06092011058.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihKh_jscL0b7K1CvzPc6CfUakijLXm39oo4Xl8pcwZ6T_VovzyJ4QpGnMFSDdrO6X2rNR9V0gVnZwL_BX1icKNgvf5fZxSNkQ68SoNmDf5ZEGAqr3jIjztDGX7GZzZ6u_Exj4t0IvWT7zy/s200/06092011058.jpg" width="150" /></a> Det finnes nok av eksempler på at hundene våre er fullverdige medlemmer av familien. Hunden Anna er bare 1,5mnd eldre en babyEivind og det er ingen tvil om at hun syns hun hører til i babykategorien. ;) <br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhtPrsQ3gjqFiWIYl2HOwK0_gIiIxPsFto3bmG2jnLJl0unu5E633xWz6KsMSqKNNrk_IKB6Bkk-5brY6IIUhVIEYFponeKxLTpACB5AGzy1VCmwAiNKC8UiPmdll5NwWRdnXYjdmXGQ2dH/s1600/p5030049.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="150" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhtPrsQ3gjqFiWIYl2HOwK0_gIiIxPsFto3bmG2jnLJl0unu5E633xWz6KsMSqKNNrk_IKB6Bkk-5brY6IIUhVIEYFponeKxLTpACB5AGzy1VCmwAiNKC8UiPmdll5NwWRdnXYjdmXGQ2dH/s200/p5030049.jpg" width="200" /></a></div>
Hunder er kanskje ikke så intelligente, men det tar som regel ikke lang tid før de forstår at det lønner seg å holde øynene på mennesker under meter'n høye. (Her er det gamle Frida og Ludvig som tigger is av Andreas den gangen han var liten.)<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh62PmECaNrT_AuJCZNl8A9ax03sKH1u7yqDH4HotvlTaX_IcTyKFKNzg3YgFzFkQE6SFpOmC9wuhBrqJ2nNZ-AyY1TNogto8fuiWo0iPT_F0NZTNhc3FXEtCSjGwGGS8LCFwggTKFClXdE/s1600/pb130203.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="150" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh62PmECaNrT_AuJCZNl8A9ax03sKH1u7yqDH4HotvlTaX_IcTyKFKNzg3YgFzFkQE6SFpOmC9wuhBrqJ2nNZ-AyY1TNogto8fuiWo0iPT_F0NZTNhc3FXEtCSjGwGGS8LCFwggTKFClXdE/s200/pb130203.jpg" width="200" /></a></div>
Den første hunden Bjørn og jeg hadde, terrier'n Terje, var en skikkelig varmesøkende krabat. Han var så glad i varmen at han mer enn gjerne blei med i boblebadekaret! Terje endte dessverre sine dager altfor tidlig etter et ublidt møte med vår et av våre nærmeste nabos (NSB) lokomotiver. :'(<br />
<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEidQ-3oddGTWwJAknCZh7q2cwZ0ZVH_vc-bvj2-qCNV_OAyYOnbQSFjrlqjehTq42v0lLZCCJ7KC6Nga88S17aszI_e2FU6Y8V_l0waymSOEvmKbUp-2UY61zZPYDztAkqj7JbaLPGtFlNK/s1600/dscf1678.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEidQ-3oddGTWwJAknCZh7q2cwZ0ZVH_vc-bvj2-qCNV_OAyYOnbQSFjrlqjehTq42v0lLZCCJ7KC6Nga88S17aszI_e2FU6Y8V_l0waymSOEvmKbUp-2UY61zZPYDztAkqj7JbaLPGtFlNK/s200/dscf1678.jpg" width="150" /></a></div>
Når man blander hunder og unger må man være trygg på at både barn og hunder vet hvordan de skal oppføre seg. Vi har vært heldige og har hatt trygge og rolige hunder til tross for sin jaktlyst. I tillegg har vi vært nøye med å lære unger som kommer i hus hva som er lov og hva som ikke er lov når de er i nærheten av hunder. Vår aller snilleste hund, Knut, hadde en helt spesiell energi. Han hadde en veldig tøff start på livet, og jeg var mildt sagt skeptisk til å slippe en 1,5 år gammel usosialisert hannhund inn i huset. Skepsisen blei ikke mindre da jeg fikk se ham første gang. Han var radmager, hadde altfor lange klør, manglet fullstendig musklatur og var livredd for alt og alle. Han hadde aldri gått på noe annet enn betonggulv og fikk panikk av glatt parkett og gikk som om han hadde HD når han gikk på grus eller gress. MEN han hadde verdens snilleste øyne, og etter kort tid ble det klart at dette var en hund som aldri ville gjort noen noe fortred. At en hund med et slikt utgangspunkt kunne bli en så flott jakt- og familiehund hadde jeg aldri trodd.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhAIY3kaUUl-Vq_3C2XDX6-Oj8Aps4QB_Qn4Z7_EmQneH4eFbqXPIMlA9aDZXcdSZYccgQHddWbn9DCvGRHoJLZJmnDzLjhkjJCI2lxQnBeFLzJ62gf6ZIDcY3DwqwuFFj3S-ARIdPRq8PW/s1600/01092011055.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="150" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhAIY3kaUUl-Vq_3C2XDX6-Oj8Aps4QB_Qn4Z7_EmQneH4eFbqXPIMlA9aDZXcdSZYccgQHddWbn9DCvGRHoJLZJmnDzLjhkjJCI2lxQnBeFLzJ62gf6ZIDcY3DwqwuFFj3S-ARIdPRq8PW/s200/01092011055.jpg" width="200" /></a></div>
<br />
Ja, vi bor i et hundehus. Og det betyr jo at vi stadig får besøk av folk med hund også. Her er det Anna og Scott som har funnet roen i sofaen. De er jo søte der de ligger, men nå er det slutt på slik kos. Etter flere år med hunder i både senger og sofaer har vi gradvis strammet inn. De siste årene har det blitt slutt på hunder i senga, og nå har vi også bestemt oss for at sofaen skal bli hundefri sone. Det blir rett og slett nok pels UTEN at de ligger sammen med oss i sofaen. Så får vi se hvor lenge vi klarer å holde på akkurat den regelen. (Det varmer nemlig godt å ha en terrier under teppet når det er kaldt og man er frysen ;)).<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>KaiaMaiahttp://www.blogger.com/profile/01820841933346402010noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6914247739295329796.post-72283595886077678512011-12-04T00:03:00.001-08:002011-12-04T00:23:48.190-08:00Øynene som serNår man har fått barn får man stadig tilbakemeldinger på hvem de ligner på. Noen syns dem ligner mamma, noen pappa, noen storebror, noen bestemor osv. Det underlige er at alle disse menneskene er helt ulike! Man skulle jo tro at det var begrensa hvor mange trekk et barn kan få plass til i det lille ansiktet sitt. ;) Årsaken er antakelig at det er øynene som ser som avgjør hvilke trekk det blir fokusert på. Annerledes er det hvis det lille mennesket plutselig ligner litt på noen utenfor familien, DA hender det at det blir enighet om likhetstrekkene.<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4doxHfLCOwsQ-KrcU-ow5BW1ij4ITQVO5yFZAHihs-USBMHUJug9kW1N3ksZ8fe3Smz3IcQy16xZ76WhhRKKWnwDaKvhrZd2Eo_MvkFGAzxorumZY503-uhxMTf4t6i19tsPAMgwmCwpZ/s1600/10082011051.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="150" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4doxHfLCOwsQ-KrcU-ow5BW1ij4ITQVO5yFZAHihs-USBMHUJug9kW1N3ksZ8fe3Smz3IcQy16xZ76WhhRKKWnwDaKvhrZd2Eo_MvkFGAzxorumZY503-uhxMTf4t6i19tsPAMgwmCwpZ/s200/10082011051.jpg" width="200" /></a><br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Se på disse blidene her f.eks. Minner han deg om noen??<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhnlJpn2MmFVY8hkyX2L7Ua5vmTbODYKaS0BFY8lAZV02TNo4XExQAOTOXPR5BSKWn5lUrbzQ_cKBTV-IbuTdw3qa69EjU4YOxEni1PgUxjQixqsVKB9HsuZ2YHOWyR7CYUqswg8qaQbuBF/s1600/10082011052.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="150" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhnlJpn2MmFVY8hkyX2L7Ua5vmTbODYKaS0BFY8lAZV02TNo4XExQAOTOXPR5BSKWn5lUrbzQ_cKBTV-IbuTdw3qa69EjU4YOxEni1PgUxjQixqsVKB9HsuZ2YHOWyR7CYUqswg8qaQbuBF/s200/10082011052.jpg" width="200" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
(Eller er det bare meg som syns han ligner litt på Isak i Idol? :P)KaiaMaiahttp://www.blogger.com/profile/01820841933346402010noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-6914247739295329796.post-80223492754796519302011-12-03T01:05:00.001-08:002011-12-07T00:14:22.710-08:00Julekalorier er ikke som andre kalorier. ;)Jeg er i gang med jule"baksten". Jeg er ikke veldig god på tradisjonell bakst. Pepperkaker smaker bedre når de kommer fra butikken, og småkaker smaker best når de er nystekt, syns jeg. =) Men konfekt derimot, DET er smaskens! Dessuten er det fine juleaver til de som har alt og som bare ønsker seg snille barn. ;) <br />
<br />
Årets første konfekt er sjokoladeglaserte appelsinser, eller orangettes som jeg leste at det egenglig heter. Jeg prøvde å lage slike i fjor også, men mangel på erfaring og en ikke så veldig god oppskriftsbeskrivelse gjorde at det blei mye mer arbeid enn moro. I år har jeg lært litt, og forhåpentligvis går det litt greiere. Cluet er tydeligvis å ta seg gooood tid... <br />
<br />
Første steget er å skrelle appelsinene. Det høres ikke så komplisert ut, men når man først skal skrelle, så fjerne det hvite på baksiden av skallet og til slutt dele i smale strimler blir det en nokså langdryg affære. Jeg fant ut at det fint gikk an å dandere seg til i stua foran TV'n. (Så slapp jeg å stå alene på kjøkkenet en fredagskveld). <br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhhQBAuOZBj8CC_HDTjTRhqKrAAUyw3-Oi_f8SfugNp3pWZYU31o6CFTKdOjhnKvtRyIpZyyS3uyJKTlR80NDSg5SNdpQgJDgZwvmkluaaN_pvKShi8lNd7cJZqX4SM8o9XFzQDp0RKE-im/s1600/03122011161.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="150" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhhQBAuOZBj8CC_HDTjTRhqKrAAUyw3-Oi_f8SfugNp3pWZYU31o6CFTKdOjhnKvtRyIpZyyS3uyJKTlR80NDSg5SNdpQgJDgZwvmkluaaN_pvKShi8lNd7cJZqX4SM8o9XFzQDp0RKE-im/s200/03122011161.jpg" width="200" /></a>Slik så appelsinene ut da jeg var ferdig med dem. Hva gjør man med så mange skrelte appelsiner egentlig? Er altfor mange til at de bare kan spises iallefall..<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj8_R8AVAvyFum-punC3sgxODEECajS470duJLIcM9p3M9D0e0yldPZ0LEPKisvfIF3b2_74w1meAF6DHNT921fbWkMSbM2Qr4bUw_9toSxvN0l_qQAwwqckq704mI07D4T0MBPi3lJ6Gx5/s1600/03122011160.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="150" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj8_R8AVAvyFum-punC3sgxODEECajS470duJLIcM9p3M9D0e0yldPZ0LEPKisvfIF3b2_74w1meAF6DHNT921fbWkMSbM2Qr4bUw_9toSxvN0l_qQAwwqckq704mI07D4T0MBPi3lJ6Gx5/s200/03122011160.jpg" width="200" /></a>Appelsinstrimlene ble lagt i kokende vann, kokte to minutter og ble helt i en sil. Så skiftet jeg vannet og gjorde det en gang til (dette fjerner visstnok en del bitterhet, vannet ble i allefall helt gult). Til slutt lagde jeg sukkerlake av 1liter vann og 1kg sukker og kokte appelsinstrimlene i dette i en time. Så ble alt satt til avkjøling over natta. <br />
<br />
<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEifa7FO_FZnwX7Rfd_WbijjTzhEO-rUD-wGuQYG9zr7t2lS2iX97KMu_wfnvy_QTBBEJ6Af_kBqqfU6qhkrpPcVLXu8TQGaTkbEsRL4i4pAdxE104YCYiwuVd6Frnujm9Pajj_IY2m663ye/s1600/03122011159.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="150" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEifa7FO_FZnwX7Rfd_WbijjTzhEO-rUD-wGuQYG9zr7t2lS2iX97KMu_wfnvy_QTBBEJ6Af_kBqqfU6qhkrpPcVLXu8TQGaTkbEsRL4i4pAdxE104YCYiwuVd6Frnujm9Pajj_IY2m663ye/s200/03122011159.jpg" width="200" /></a>I dag begynte del 2 av prosessen; tørking... Alle strimelene ble lagt ut til tørk. Og i morra skal hver enkelt dyppes i sjokolade før de skal tørkes igjen. Da er de forhåpentligvis ferdige (og gode) og kan legges i esker... I fjor ble de seende ut som sjokoladeklumper så den delen er jeg litt spent på.. ;) Den som venter får sjå! <br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Mens appelsinene tørker må jeg finne på noe annet godt å lage. Jeg lot meg friste av <a href="http://selvgjort-er-velgjort.blogspot.com/2011/11/kosesndag.html">Vibekes</a> innlegg , mulig det blir oreotrøfler? (Det høres iallefall mye hyggeligere ut enn mannens forslag om å rydde i kjelleren.. :P). <br />
God lørdag alle sammen! <br />
<br />KaiaMaiahttp://www.blogger.com/profile/01820841933346402010noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6914247739295329796.post-68413881830693275542011-12-02T06:22:00.001-08:002011-12-07T00:15:05.818-08:00Førjulskos<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjCFhRGBpa-Tv-oE16gFNvOQhLikYBO90D5hUQbNJTP9DmdqRUnxq5ncncVvbSYZaJHqof0vdrzGqqLH-K3zzWEbW3hFLycFr-tL_tYOW7lA1RzdRFdRe6oe8ziUDCwErTVxmwYjvB3cGLK/s1600/02122011157.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="150" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjCFhRGBpa-Tv-oE16gFNvOQhLikYBO90D5hUQbNJTP9DmdqRUnxq5ncncVvbSYZaJHqof0vdrzGqqLH-K3zzWEbW3hFLycFr-tL_tYOW7lA1RzdRFdRe6oe8ziUDCwErTVxmwYjvB3cGLK/s200/02122011157.jpg" width="200" /></a></div>
<br />
I dag har jeg hatt superkoselig besøk av flotte jenter og nydelige bebiser. Det er reint utrolig hvor fort tida går i godt selskap altså! (Nesten godt man ikke har sånne dager hver dag, syns dagene går mer enn fort nok fram mot jul :P). <br />
<br />
Litt mat må man jo ha når man får finfint besøk, og inspirert av det stormende været i går bestemte jeg meg for å lage en varm suppe. Jeg har egentlig veldig liten erfaring med å lage mat "helt fra bunnen" så jeg er alltid litt spent på resultatet av sånne kokkestunt. Tror dagens rett blei blant de mer velykkete forsøkene jeg har hatt. Vibeke ba iallefall om oppskriften(selv om det selvfølgelig kan skyldes hennes utmerkede manerer :D). Anyways: her er den; <br />
<br />
Meksikansk suppe:<br />
<br />
5 store løk<br />
6 fedd hvitløk<br />
3 chili (jeg fjernet frøene)<br />
<br />
Finhakkes og freses i litt olje i en stor gryte. <br />
<br />
3 bokser hermetiske tomater<br />
1 liter tomatjuice<br />
2,5 liter kyllingkraft (jeg brukte hønsebuljong)<br />
3 ss spisskumin<br />
2 ts chilipulver<br />
2 ss worchestershire sauce<br />
<br />
tilsettes og kokes opp. <br />
<br />
2 ferdig grillede kyllinger deles opp i biter og slenges i suppa. <br />
<br />
La den småkoke i ca 4 timer. <br />
<br />
Smak til med litt sukker, salt og evnt. litt mer chili. <br />
<br />
Serveres med tilbehør som mais, rømme, nachochips og revet ost. Det smaker godt med hvitløksbaguetter til ;) <br />
<br />
Takket være besøket kan jeg nå skryte av å ha hjemmelaget julebakst i hus. Superhusmor Jannicke kom med kolakaker og sjokoladecockies. Nammm!! Tror ikke jeg kommer til å kunne skryte lenge, posen er nemlig alt smakt på.. hihi! <br />
<br />
God førjulskos alle sammen! Her brenner det fortsatt stearinlys i vinduene. Det er jo FRRÆDDA'N! :DKaiaMaiahttp://www.blogger.com/profile/01820841933346402010noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-6914247739295329796.post-40722411959380274472011-11-28T23:58:00.000-08:002011-12-07T00:15:48.256-08:00Lesestund gir samtalegrunn. :PHer en kveld satt jeg og leste for Andreas på senga. Han hadde funnet fram en faktabok om Afrikanske lad (!). Boka var ikke spesielt god. Det var fryktelig mye uinteressant fakta og vanskelig språk. Løsningen ble derfor å se på bildene og snakke om disse i steden. Det hele begynte med at vi kom over et bilde av en bonde som pløyde jordene sine med et oksespann. Andreas sa da "Ja de har ikke noe teknologi i det landet" (spenstig nok for en 1.klassing syns jeg). Vi snakket litt om at ikke alle land har så god økonomi og at det derfor er forskjellig hvordan folk lever. Da vi bladde om oppdaget vi et bilde av en stor og flott moske. "Se på den fine kirka der!", sa jeg. "Det er jo ikke rart de ikke har råd til teknologi når de bruker så mye penger på en kirke! Den må jo ha kosta mange tuuuusen kroner!", kom det fra Andreas...<br />
-Man kan jo lure på hvordan man griper an samtalen etter det. ;) Jeg valgte å bite i meg latteren og bla videre.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.bistandsaktuelt.no/nyheter-og-reportasjer/arkiv-nyheter-og-reportasjer/_image/171475.jpg?_encoded=2f66666666666678302f35382f3b29303933286874646977656c616373&_ts=1288c697d80" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="291" src="http://www.bistandsaktuelt.no/nyheter-og-reportasjer/arkiv-nyheter-og-reportasjer/_image/171475.jpg?_encoded=2f66666666666678302f35382f3b29303933286874646977656c616373&_ts=1288c697d80" width="390" /></a></div>KaiaMaiahttp://www.blogger.com/profile/01820841933346402010noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6914247739295329796.post-4733260984561762582011-11-28T23:47:00.000-08:002011-11-28T23:50:18.368-08:00InspirasjonJa, inspirasjon. For nå som jeg har gleden av å lese Vibeke sin morsomme blogg (http://selvgjort-er-velgjort.blogspot.com/) hver dag tenkte jeg jammen jeg skulle prøve å komme igang igjen jeg også. ;) Jeg pleier jo heller ikke å være tom for ord.... :PKaiaMaiahttp://www.blogger.com/profile/01820841933346402010noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6914247739295329796.post-31348917181267556222011-07-11T11:50:00.000-07:002011-07-11T12:13:37.037-07:00Når dagen er grå til tross for været.Noen dager er tyngre enn andre, og i dag har vært en tung dag. Sent i går kveld forsvant bikkjene våre da de skulle ut og lufte seg før natta. Både Bjørn og jeg var ute og forsøkte å få tak i de, men Knut (støveren) hadde antakelig funnet et revespor og jaga i heia på baksida av huset. Etter en drøy times tid med venting og roping kom de to småbikkjene våre hjem, mens Knut fortsatt mangla. Det er jo ikke stort man kan gjøre for å få bikkja til å komme når den ikke vil, så til slutt gikk vi og la oss. Jeg ble vekt i 4 tida da Eivind ville ha mat, og tok en tur ut for å se etter Knut. Til min skuffelse var han ikke der, og jeg fikk en ubehagelig følelse av at alt ikke var greit. Jeg gikk en liten runde og ropte, men det var ingenting å høre. For sikkerhets skyld gikk jeg bort i garden for å sjekke at han ikke hadde lagt seg der fordi han var skadd, men både bikkjehus og garde var tom. Bjørn våkna kl 7 og sjekka igjen om Knut hadde kommet tilbake. Da han heller ikke da var på plass heiv han på seg klærene og forsvant for å leite. Etter en times tid kom han tilbake og sa at jernbanen trodde de hadde kjørt på noe i natt, men at de ikke hadde funnet noe da de lette... Bjørn tok da en ekstra runde langs jernbanelinja, og litt over kl 9 fikk jeg telefon om at han hadde funnet Knut.. Han lå 3 meter fra jernbanelinja og hadde store skader.. Fortvilelsen var enorm, og tanken på å skulle bære en drøyt 30 kg tung bikkje med store smerter flere hunder meter for å få han hjem var forferdelig, men det var ikke noen annen mulighet. Han ringte sin mor, som er dyrlege, slik at hun skulle komme opp så raskt som mulig. Synet av kjæresten min som kom gråtende med en stor og blodig hund i armene var hjerteskjærende, og det ble ikke bedre av at den stakkars hunden vår trofast forsøkte å hilse på oss da vi la han fra oss. Det tok ikke mange minutter før Uta kom, men det føltes som en evighet.. På det tidspunktet hadde vi begge forstått at det ikke ville være mulig å fikse skadene, og vi var i ferd med å akseptere at han ville bli nødt til å avlives. Uta så også dette og ga ham umiddelbart smertestillende for så å gjøre en slutt på lidelsene hans.. <br /><br />Dagen har vært svært tung og vi har tenkt masse på hva som kunne vært gjort annerledes og alt vi har opplevd med denne fantastiske hunden som hadde blitt fire år til lørdag. Om en måneds tid er det 2 år siden vi mistet våre to forrige hunder, Tina og Terje, på samme sted. Nå håper vi inderlig at vi har fått vår del tragiske hundehistorier, og at vi kan få miste våre gjenlevende og fremtidige hunder på mer fredelige og naturlige måter.KaiaMaiahttp://www.blogger.com/profile/01820841933346402010noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6914247739295329796.post-37020127858007507302011-07-08T13:11:00.000-07:002011-12-07T00:16:10.317-08:00Familierelasjoner.Å være en familie hvor man har to barn med hver sin pappa dukker det alltids opp noen problemer og utfordringer. Heldigvis er noen av dem ganske gøyale. Som da Andreas kom hjem etter å ha vært en helg hos pappaen sin og hadde mista en tann. <br />
<br />
Han kom fornøyd hjem med tanna innpakka i et papir, og ville legge den i vann på kvelden. Jeg antok da at han ikke hadde fått penger for den, men det hadde han. "Hvorfor har du tanna enda da?", spurte jeg. Da fikk jeg forklart at nå var det helt vanlig at man la tanna i vann, fikk penger OG fikk beholde tanna! "Men blir det ikke veldig lett å lure tannfeen da, da?" "Nei, det er bare de som har skilte foreldre som kan gjøre det, for de har TO hus!" <br />
<br />
Nå som Andreas har blitt storebror har vi snakka mye om familierelasjoner. Det er ikke så lett å bli klok på steforeldre, hvorfor han og Eivind ikke har helt de samme besteforeldrene osv. Her om dagen lurte han derfor på hva hans besteforeldre var til Eivind. Jeg svarte at siden de er foreldrene til pappaen hans, så er de egentlig ikke noe spesielt til Eivind. Andreas hadde som vanlig svaret klart: "Du er ikke noe spesielt til Eivind du heller da, mamma!" "Jamen, jeg er jo MAMMAEN hans?" "Ja, er det så SPESIELT da?" Så enkelt kan det sies! ;)KaiaMaiahttp://www.blogger.com/profile/01820841933346402010noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6914247739295329796.post-57397297207200335252010-06-16T12:47:00.000-07:002010-06-16T13:10:49.141-07:00Nattesøvnens kunst! ;)I et hus fullt av hunder, med mann som elsker å se på tv i senga og med barn som stadig snakker i søvne kan det å få en god natts søvn innimellom være veldig vanskelig. <br /><br />Etter ukevis med netter fulle av oppdrag som å passe på at minstemann ikke faller i do når han må tisse midt på natta, rastløs søvn fordi CSI eller andre slitsomme serier står på i bakgrunnen og ikke minst hunder som piper i buret fordi de må ut fant jeg ut at jeg var nødt til å gjøre noe for ikke å tørne. De som kjenner meg godt vet at jeg ikke er en av de som klarer seg med lange perioder uten en god natts søvn (jeg klarer meg knapt nok etter èn natt med lite søvn). <br /><br />Løsningen fikk jeg levert av min kjære -i form av ørepropper! De siste ukene har jeg bytta ut evnen til å få med meg hva som skjer rundt meg, med evnen til å sove godt! Dette har selvsagt hatt sine snodige konsekvenser også. Jeg våkna for eksempel en natt av at stilken stod og hylte "MAMMAAAAA!!" to centimeter fra øret mitt fordi han hadde mista dyna og måtte pakkes inn. Til og med Bjørn våkna av levenet, og det skal ganske mye til!!<br /><br />Den ultimate fordel ved ørepropper oppdaga jeg i natt. Knut, som forøvrig er en av bikkjene våre, insisterte på å stå ute i garden i går kveld, mens de to små terrierne la seg til i burene sine. Ganske midt på natta fant Knut ut at han angra på valget sitt og satte i å gjø. Dette førte selvsagt til at terrierne, som lå inne i gangen, også begynte å skjelle. Resultatet var at Bjørn, som jo ligger en knapp halvmeter fra meg, også begynte å skjelle i et forsøk på å få ro. Kort sagt; det var mye lyd!! Og hva gjorde jeg? Jo jeg strakk ut handa, nappa tak i øreproppene mine, stappa dem i ørene og sov videre! Fantastisk!! <br /><br />Jeg fikk selvsagt med meg at det var en del leven rundt meg, men jeg sov da mer eller mindre frem til klokka ringte likevel. Da jeg våkna og så Bjørns trøtte ansikt skjønte jeg at jeg hadde gjort et kupp. For mens det vanligvis er meg som sover lett og derfor ender opp med alle nødvendige nattlige ærender, var det i natt Bjørn som fikk jobben. Han hadde vært opp tre ganger. Først for å hente Knut inn, så for å sette Knut i løpestrengen og slippe terrierne ut, så for å hente terrierne som stod og skjelte på andre sida av gjerdet fordi de hadde løpt etter noe som lukta godt. <br /><br />Tanken som har ligge å ulma i bakhodet i hele dag synes klar; ØREPROPPER kan brukes til så mangt. Skulle jeg f.eks. være så heldig å få en liten en til en dag når tida er inne, så har jeg løsninga på hvordan man får FAR opp av senga midt på natta - plugg inn proppen! Jeg i mine ører, far i gapet på det hylende barnet. ;)KaiaMaiahttp://www.blogger.com/profile/01820841933346402010noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6914247739295329796.post-2997114526341971772010-06-15T08:43:00.000-07:002010-06-15T09:04:28.933-07:00Sommersluttskole!Det er når skoleåret nærmer seg slutten at vi lærere virkelig får lov til å oppleve elevene våre slik de bør oppleves. Når tida med tentamner, prøver og muntlige framlegg ligger bak oss, og sommeren ligger klar til å gripes rett foran oss skjer det noe i klasserom og skolegård. <br /><br />Vi lærere trekker pusten med magen og kjenner at vi også i år kom i mål med retting, karaktersetting, planlegging av alternative dager og rapportskriving, og at det fortsatt er leeeenge til vi behøver å tenke på planlegging, forberedelser og oppstart. Vi skrur ned tempoet og tar oss litt bedre tid i gangene på vei til klassrommene. Vi legger bort slitsomme og krevende temaer og velger innholdet i timene ut fra et mer samfunnssosialt perspektiv. Vi slår litt mindre ned på småprat og konsentrasjonssvikt, og vi har litt lettere for å la oss avlede til løsprat og hyggestund. <br /><br />Elevene våre senker skuldrene, fryder seg over fravær av lekser og arbeidsoppgaver, roper litt høyere og sitter litt tetter oppi hverandre i friminuttene, er mindre offensive og mer smilende, og er litt mer villige til å innlemme oss lærer i sine sosiale liv. <br /><br />Balldager, klasseturer, miljødager og sommeravslutninger. Alt hører med inn under de rammene som vanligvis har problemer med å møte behov for fysisk aktivitet og trening på sosiale ferdigheter. Kanskje er det sånn at det er i disse hektiske 14 dagene før sommerferien at vi lærer det som betyr mest her i livet?KaiaMaiahttp://www.blogger.com/profile/01820841933346402010noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6914247739295329796.post-40179330239152240362010-06-14T11:31:00.001-07:002010-06-14T11:47:55.587-07:00Sengefilosofisk samtale om evigheten.Når man er trøtt og sliten er det innmari godt å legge seg i en myk og god seng. Jeg syns ofte det er slik at det er når man ligger sånn og sløver og har det godt at man har de beste samtalene.<br /><br />Nese til nese lå vi der, min 5 åring og jeg, og koste oss. "Mamma, jeg elsker deg høyest i verden". Jeg svarte smilende "Ånei, det går ikke ann å elske noen høyere enn jeg elsker deg!" Men jeg elsker deg evig" var svaret jeg fikk. Derfra gikk samtalen, som den ofte gjør, over i et mer utforskende spor.<br /><br />"Ingenting kan være mer enn evig, kan det vel mamma?" Jeg sa meg enig i det, men spørsmålet som fulgte var det verre å svare på. For hvor mye ER egentlig evig minus 12? Jeg forsøkte så godt jeg kunne å forklare at det var det vanskelig å svare på fordi man ikke vet hvor stor "evig" er.<br /><br />Nå er det jo sånn at en 5 åring veldig sjelden blir svar skyldig, og denne gangen var ikke noe unntak. Svaret var at "evig" er et tall som aldri slutter å telle! Og det syns jeg jo var en fantastisk god forklaring. Og svaret på hva "evig" minus 12 er? Jo, det er selvsagt 12 mindre enn evig! Så enkelt, og så vanskelig kan det gjøres! =)KaiaMaiahttp://www.blogger.com/profile/01820841933346402010noreply@blogger.com1