Lesestund gir samtalegrunn. :P

Her en kveld satt jeg og leste for Andreas på senga. Han hadde funnet fram en faktabok om Afrikanske lad (!). Boka var ikke spesielt god. Det var fryktelig mye uinteressant fakta og vanskelig språk. Løsningen ble derfor å se på bildene og snakke om disse i steden. Det hele begynte med at vi kom over et bilde av en bonde som pløyde jordene sine med et oksespann. Andreas sa da "Ja de har ikke noe teknologi i det landet" (spenstig nok for en 1.klassing syns jeg). Vi snakket litt om at ikke alle land har så god økonomi og at det derfor er forskjellig hvordan folk lever. Da vi bladde om oppdaget vi et bilde av en stor og flott moske. "Se på den fine kirka der!", sa jeg. "Det er jo ikke rart de ikke har råd til teknologi når de bruker så mye penger på en kirke! Den må jo ha kosta mange tuuuusen kroner!", kom det fra Andreas...
-Man kan jo lure på hvordan man griper an samtalen etter det. ;) Jeg valgte å bite i meg latteren og bla videre.

Familierelasjoner.

Å være en familie hvor man har to barn med hver sin pappa dukker det alltids opp noen problemer og utfordringer. Heldigvis er noen av dem ganske gøyale. Som da Andreas kom hjem etter å ha vært en helg hos pappaen sin og hadde mista en tann.

Han kom fornøyd hjem med tanna innpakka i et papir, og ville legge den i vann på kvelden. Jeg antok da at han ikke hadde fått penger for den, men det hadde han. "Hvorfor har du tanna enda da?", spurte jeg. Da fikk jeg forklart at nå var det helt vanlig at man la tanna i vann, fikk penger OG fikk beholde tanna! "Men blir det ikke veldig lett å lure tannfeen da, da?" "Nei, det er bare de som har skilte foreldre som kan gjøre det, for de har TO hus!"

Nå som Andreas har blitt storebror har vi snakka mye om familierelasjoner. Det er ikke så lett å bli klok på steforeldre, hvorfor han og Eivind ikke har helt de samme besteforeldrene osv. Her om dagen lurte han derfor på hva hans besteforeldre var til Eivind. Jeg svarte at siden de er foreldrene til pappaen hans, så er de egentlig ikke noe spesielt til Eivind. Andreas hadde som vanlig svaret klart: "Du er ikke noe spesielt til Eivind du heller da, mamma!" "Jamen, jeg er jo MAMMAEN hans?" "Ja, er det så SPESIELT da?" Så enkelt kan det sies! ;)