Å være en familie hvor man har to barn med hver sin pappa dukker det alltids opp noen problemer og utfordringer. Heldigvis er noen av dem ganske gøyale. Som da Andreas kom hjem etter å ha vært en helg hos pappaen sin og hadde mista en tann.
Han kom fornøyd hjem med tanna innpakka i et papir, og ville legge den i vann på kvelden. Jeg antok da at han ikke hadde fått penger for den, men det hadde han. "Hvorfor har du tanna enda da?", spurte jeg. Da fikk jeg forklart at nå var det helt vanlig at man la tanna i vann, fikk penger OG fikk beholde tanna! "Men blir det ikke veldig lett å lure tannfeen da, da?" "Nei, det er bare de som har skilte foreldre som kan gjøre det, for de har TO hus!"
Nå som Andreas har blitt storebror har vi snakka mye om familierelasjoner. Det er ikke så lett å bli klok på steforeldre, hvorfor han og Eivind ikke har helt de samme besteforeldrene osv. Her om dagen lurte han derfor på hva hans besteforeldre var til Eivind. Jeg svarte at siden de er foreldrene til pappaen hans, så er de egentlig ikke noe spesielt til Eivind. Andreas hadde som vanlig svaret klart: "Du er ikke noe spesielt til Eivind du heller da, mamma!" "Jamen, jeg er jo MAMMAEN hans?" "Ja, er det så SPESIELT da?" Så enkelt kan det sies! ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar