torsdag 8. desember 2011

Hverdagskaos

Sånn inn i mellom alvor, ettertanke og juleforberedelser står fortsatt hverdagen sterkt. De siste dagene nå har vært prega av sjuke unger og en halvsjuk mor, og det har ikke vært like trivelig julestemning her hver dag, for å si det sånn. Det er fantastisk hvor lite nattesøvn man kan klare seg på i perioder, men det er også utrolig hvor dårlig man fungerer når man ikke får den søvnen man trenger.

Dagen i dag begynte med kaos omkring pakkekalenderen til Andreas. Han blei ordentlig sur da det viste seg at jeg i min tåkeverden ikke hadde husket å GJEMME pakka (det hang en lapp der med stikkord for hvor han skulle finne den. Forøvrig en finfin måte å få inn litt lesetrening på. ;)). Gemyttene roa seg heldigvis relativt fort, og det blei nesten litt pinlig da Andreas fortalte at i dag var det soldag.. Soldager er nemlig dager som er innført i et ledd i arbeidet mot mobbing på skolen hvor alle skal være ekstra snille mot hverandre.. Fiiin start... :P

Det virket som om soldagen hadde fungert godt så lenge lillemann var på skolen. Han kom iallefall hjem blid og fornøyd med en pose full av pepperkaker han hadde bakt. Krise nr. 2 for dagen kom imidlertid raskt; den store pepperkakefiguren hans hadde KNUST!!! Både sinne og tårer langt utenfor proposjoner helt til ho mor fikk "pusla" sammen de fleste bitene slik at figuren ble tilnærma hel.

Krise nr 3 kom under middagsbordet. Det skal sies at Andreas alltid har vært fryktelig dårlig til å spise middagsmat. Han spiser heller salat og rå grønnsaker enn kjøtt og poteter. Jeg har vel ikke vært veldig streng, men med de siste ukenes småspising har vi bestemt oss for at han iallefall må smake, og at han må spise en liten porsjon før han får lov til å gå fra bordet. I dag var det lapskaus som stod på menyen, og krangelen begynte allerede før han fikk se tallerknen sin. Jeg overdriver ikke når jeg sier at både Bjørn og jeg brukte alle midler for å få ham til å spise. Vi frista med pepperkaker til dessert, prøvde humor og oppmuntring, og til slutt en dose trusler. Andreas bytta på å le, gråte, protestere og brekke seg.. Til slutt var han så lei av maset vårt at han resolutt sa: "Jeg blir så lei av den masinga! Og SLUTT å si at jeg griner for alt! Jeg er FØLSOM! Det har jeg jo sagt før!!!". Det hele ble avsluttet med at Andreas fant et nytt skjellsord: "Bjørn, du er en skikkelig matbølle!"

Velbekomme!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar