Casa del Kaos

Da fikk jeg ENDELIG rota meg til å skrive noen ord igjen. Skulle gjerne sagt at oppholdet skyldes manglende overskudd, men det har vel snarere vært manglende inspirasjon og tiltakslyst.. ;)

Fordelen med at det har gått så lang tid er jo at det iallefall har skjedd litt siden sist. Det som har vært mest fremtredende her i huset er at det er FEBRUAR. Hva som er så spesielt med det? HALLOOO?! Det er jo starta på gaupejakta!! (.......). Alle som kjenner meg, om bare LITT, vet at jeg har en over gjennomsnittet jaktinteressert mann, og hans største lidenskap er rovviltjakt med hund. Etter å ha hatt mye uflaks når det gjelder hundene våre har vi for tida en russisk støver valp som heter Anna som ble kjøpt inn i sommer. (Alle er sikkert ikke enige med oss om at nyfødt baby er beste tida å skaffe seg valp på, men for oss passa det fint i og med at jeg da var hjemme). Bjørn har helt siden Anna kom i hus hatt store forhåpninger om at hun skulle være klar til gaupejakta begynte. En dæsj manglende trening, en dæsj manglende snø til sportrening og en dæsj umoden hund gjorde at det ikke helt var tilfelle, men det var ikke farlig, for Bjørn visste råd. Mannen vi kjøpte Anna av ble nemlig tidlig i høst invitert ned for å hjelpe til med gaupejakta. I motsetning til i området her har nemlig hjemstedet hans mange års erfaring med organisert gaupejakt, og han har hunder som vet hva det dreier seg om. Så, et par dager før jakta åpna fikk vi altså besøk av det som da var en villt fremmed mann for meg, og hans fire jakthunder!

Jeg var naturlig nok litt spent på hvordan det skulle bli å ha fire store hunder i hus i tillegg til våre tre, og i tillegg en ukjent mann. Han hadde understreka at vi ikke måtte styre for hans del, men det er noe med å iallefall få ordna en seng og få støvsuga de verste lodottene, og dagen før han kom hadde vi fortsatt ikke klart å gjøre såpass.. hehe.. Heldigvis var vi veldig effektive under tidspress... men ikke mer effektive enn at gjesten selv måtte hjelpe til å bære senga han skulle ha fra bilen til Bjørn og inn i huset.. :-D

Møte med Knut Arne og hundene hans gikk over all forventning. Både mann og hunder var både trivelige og rolige, og ingen skulle trodd vi hadde syv hunder i hus hver natt. Det som holdt oss våkne var snarere lille Eivind, for han ble selvfølgelig syk dagen før Knut Arne kom. I løpet av den lille uka han var her tror jeg Eivind var på sitt minst sjarmerende (hvilket ikke betyr at han ikke var sjarmerende altså! ;)), og det var en god del hyling på nattestid. Jeg hadde rett og slett litt dårlig samvittighet, for jeg følte at vi ga Knut Arne (som er ungkar i sin beste alder) en god dose prevensjonsmiddel gjennom all skrikinga.

Jeg kunne skrevet og skrevet, men jeg får forsøke å fatte meg i litt korthet (noe som er utrolig vanskelig for en detaljfreak). Uka gikk, gaupa ble observert og var innenfor rekkevidde ved flere anledninger, men den kom seg unna hver gang. Ukas motto kom fra Tynset og lød "tempo, tempo!" (noe som i seg selv er en selvmotsigelse i og med at tynsetdialekta er særdeles rolig av seg). Huset var hver kveld fylt med menn i jaktklær, akevitt og ivrig diskusjon, og da uka var over og besøket hadde dratt ble det veldig stille. Både Bjørn og jeg satt pris på litt liv og røre.   =)

I går ettermiddag fikk endelig jaktlaget full klaff og de fikk sin aller første gaupe her i distriktet. Jegerne var så fornøyde at det ikke var mulig å unngå å bli revet med i euforien (til tross for at jeg jo har et litt ambivalent forhold til jakt). Det beste ved fallet er vel at jakta nå er over slik at det er sjans for at Casa del Kaos kanskje kan bli Casa del-litt-mindre-rot-og-støv i og med at jeg nå slipper å stå for det meste aleine. ;)

Bleiegutten roper! Huhei"!