Det er når skoleåret nærmer seg slutten at vi lærere virkelig får lov til å oppleve elevene våre slik de bør oppleves. Når tida med tentamner, prøver og muntlige framlegg ligger bak oss, og sommeren ligger klar til å gripes rett foran oss skjer det noe i klasserom og skolegård.
Vi lærere trekker pusten med magen og kjenner at vi også i år kom i mål med retting, karaktersetting, planlegging av alternative dager og rapportskriving, og at det fortsatt er leeeenge til vi behøver å tenke på planlegging, forberedelser og oppstart. Vi skrur ned tempoet og tar oss litt bedre tid i gangene på vei til klassrommene. Vi legger bort slitsomme og krevende temaer og velger innholdet i timene ut fra et mer samfunnssosialt perspektiv. Vi slår litt mindre ned på småprat og konsentrasjonssvikt, og vi har litt lettere for å la oss avlede til løsprat og hyggestund.
Elevene våre senker skuldrene, fryder seg over fravær av lekser og arbeidsoppgaver, roper litt høyere og sitter litt tetter oppi hverandre i friminuttene, er mindre offensive og mer smilende, og er litt mer villige til å innlemme oss lærer i sine sosiale liv.
Balldager, klasseturer, miljødager og sommeravslutninger. Alt hører med inn under de rammene som vanligvis har problemer med å møte behov for fysisk aktivitet og trening på sosiale ferdigheter. Kanskje er det sånn at det er i disse hektiske 14 dagene før sommerferien at vi lærer det som betyr mest her i livet?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar